Hvordan komme i gang med CSRD-rapportering for 2024 og 2025
Fra og med regnskapsårene 2024 og 2025 må mange selskaper i Norge levere bærekraftsrapporter i henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Denne artikkelen gir en oversikt over hva du må forstå, og en praktisk guide til hvordan du kan komme i gang.
Hva skal du forstå før du begynner?
-
Dobbel vesentlighetsanalyse:
- Dette er kjernen i CSRD. Selskapet må vurdere:
- Innsiden ut: Hvordan selskapet påvirker miljø og samfunn.
- Utsiden inn: Hvordan miljømessige og sosiale faktorer påvirker selskapets økonomi.
- Analysen hjelper deg med å identifisere hvilke ESG-områder som er viktigst for din virksomhet.
- Dette er kjernen i CSRD. Selskapet må vurdere:
-
EUs taksonomi:
- Vurder hvilke av dine aktiviteter som kan klassifiseres som bærekraftige i henhold til taksonomikriteriene.
- Du må rapportere andelen inntekter, investeringer og driftskostnader som er knyttet til bærekraftige aktiviteter.
-
European Sustainability Reporting Standards (ESRS):
- Disse standardene definerer hvilke data du må rapportere på og hvordan rapporten skal struktureres.
- Rapporteringskravene dekker miljø (E), sosiale forhold (S) og styring (G).
-
Verifisering:
- Rapporten må verifiseres/revideres av en uavhengig tredjepart, som en revisor.
Praktisk guide til hvordan du kommer i gang
Steg 1: Gjør en dobbel vesentlighetsanalyse
- Kartlegg interessenter: Identifiser kunder, investorer, ansatte og andre som påvirkes av eller har interesse i selskapets bærekraft.
- Identifiser ESG-temaer: Lag en liste over miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer som er relevante for dere.
- Prioriter: Bruk en vesentlighetsmatrise for å vurdere hvilke temaer som er viktigst for selskapet og interessentene.
Tips: Sett opp en workshop med nøkkelpersoner i selskapet for å sikre en grundig analyse.
Steg 2: Lag et karbonregnskap
Et karbonregnskap er grunnmuren i ESG-rapporteringen. Det gir innsikt i virksomhetens klimagassutslipp, som er en nøkkelindikator for bærekraftsarbeidet.
Hva er et karbonregnskap?
Karbonregnskapet kartlegger klimagassutslipp fra:
- Scope 1: Direkte utslipp fra egen virksomhet (f.eks. kjøretøy eller produksjon).
- Scope 2: Indirekte utslipp fra kjøpt energi (f.eks. strøm eller fjernvarme).
- Scope 3: Andre indirekte utslipp, som reiser, innkjøp og leverandørkjeder.
Slik lager du et karbonregnskap:
- Samle data: Start med aktivitetsdata som energiforbruk, drivstofforbruk og reiser. Dersom aktivitetsdata ikke er tilgjengelig, kan kostnadsdata brukes som et alternativ.
- Bruk standardiserte metoder: Følg etablerte standarder som Greenhouse Gas Protocol for å beregne utslipp.
- Analyser resultatene: Identifiser hvilke aktiviteter som står for størst utslipp, og bruk dette som grunnlag for å prioritere tiltak.
Tips: Karbonregnskapet kan også brukes til å oppfylle kravene i EUs taksonomi, da det gir oversikt over bærekraftige og ikke-bærekraftige aktiviteter.
Steg 3: Samle inn data
Du trenger data som dekker:
- Miljø: Klimagassutslipp, energiforbruk, vannbruk, avfall.
- Sosiale forhold: Ansattes trivsel, mangfold, arbeidssikkerhet.
- Styring: Etikk, antikorrupsjon, risikohåndtering.
Hvordan samle inn data:
- Bruk eksisterende regnskapssystemer for finansiell data.
- Integrer et verktøy som Klara Karbon for å analysere klimagassutslipp basert på regnskapstransaksjoner.
- Sett opp rutiner for å samle inn ikke-finansiell data fra HR, drift og andre relevante avdelinger.
Steg 4: Vurder EUs taksonomi
- Gå gjennom dine økonomiske aktiviteter og sammenlign dem med kriteriene i taksonomien.
- Dokumenter hvor stor del av inntektene, investeringene og driftskostnadene som er bærekraftige.
Tips: Involver en bærekraftsekspert for å sikre korrekt vurdering.
Steg 5: Bygg rapporten
- Bruk ESRS som rammeverk for å strukturere rapporten.
- Inkluder nøkkeltall (KPI-er) som klimagassutslipp, energiforbruk per produsert enhet eller mangfold i ledelsen.
- Sørg for at rapporten er integrert med selskapets årsberetning.
Steg 6: Få rapporten verifisert
- Rapporten skal revideres av en statsautorisert revisor.
Annet
- Bruk eksterne konsulenter: For vesentlighetsanalyse og taksonomivurdering.
Oppsummering: Kom i gang ved å forstå kravene, prioritere dobbel vesentlighetsanalyse, og samle inn relevante data. Bruk gode verktøy og involver nøkkelpersoner for å sikre en effektiv prosess. Har du spørsmål eller trenger hjelp? Kontakt oss for en demo av våre verktøy!