Gå til innhold
Norwegian Bokmål
  • Det finnes ingen forslag fordi søkefeltet er tomt.

Hvordan komme i gang med CSRD-rapportering for 2024 og 2025

Fra og med regnskapsårene 2024 og 2025 må mange selskaper i Norge levere bærekraftsrapporter i henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Denne artikkelen gir en oversikt over hva du må forstå, og en praktisk guide til hvordan du kan komme i gang.

Hva skal du forstå før du begynner?

  1. Dobbel vesentlighetsanalyse:

    • Dette er kjernen i CSRD. Selskapet må vurdere:
      • Innsiden ut: Hvordan selskapet påvirker miljø og samfunn.
      • Utsiden inn: Hvordan miljømessige og sosiale faktorer påvirker selskapets økonomi.
    • Analysen hjelper deg med å identifisere hvilke ESG-områder som er viktigst for din virksomhet.
  2. EUs taksonomi:

    • Vurder hvilke av dine aktiviteter som kan klassifiseres som bærekraftige i henhold til taksonomikriteriene.
    • Du må rapportere andelen inntekter, investeringer og driftskostnader som er knyttet til bærekraftige aktiviteter.
  3. European Sustainability Reporting Standards (ESRS):

    • Disse standardene definerer hvilke data du må rapportere på og hvordan rapporten skal struktureres.
    • Rapporteringskravene dekker miljø (E), sosiale forhold (S) og styring (G).
  4. Verifisering:

    • Rapporten må verifiseres/revideres av en uavhengig tredjepart, som en revisor.

Praktisk guide til hvordan du kommer i gang

Steg 1: Gjør en dobbel vesentlighetsanalyse

  • Kartlegg interessenter: Identifiser kunder, investorer, ansatte og andre som påvirkes av eller har interesse i selskapets bærekraft.
  • Identifiser ESG-temaer: Lag en liste over miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer som er relevante for dere.
  • Prioriter: Bruk en vesentlighetsmatrise for å vurdere hvilke temaer som er viktigst for selskapet og interessentene.

Tips: Sett opp en workshop med nøkkelpersoner i selskapet for å sikre en grundig analyse.

Steg 2: Lag et karbonregnskap

Et karbonregnskap er grunnmuren i ESG-rapporteringen. Det gir innsikt i virksomhetens klimagassutslipp, som er en nøkkelindikator for bærekraftsarbeidet.

Hva er et karbonregnskap?

Karbonregnskapet kartlegger klimagassutslipp fra:

  • Scope 1: Direkte utslipp fra egen virksomhet (f.eks. kjøretøy eller produksjon).
  • Scope 2: Indirekte utslipp fra kjøpt energi (f.eks. strøm eller fjernvarme).
  • Scope 3: Andre indirekte utslipp, som reiser, innkjøp og leverandørkjeder.

Slik lager du et karbonregnskap:

  1. Samle data: Start med aktivitetsdata som energiforbruk, drivstofforbruk og reiser. Dersom aktivitetsdata ikke er tilgjengelig, kan kostnadsdata brukes som et alternativ.
  2. Bruk standardiserte metoder: Følg etablerte standarder som Greenhouse Gas Protocol for å beregne utslipp.
  3. Analyser resultatene: Identifiser hvilke aktiviteter som står for størst utslipp, og bruk dette som grunnlag for å prioritere tiltak.

Tips: Karbonregnskapet kan også brukes til å oppfylle kravene i EUs taksonomi, da det gir oversikt over bærekraftige og ikke-bærekraftige aktiviteter.

Steg 3: Samle inn data

Du trenger data som dekker:

  • Miljø: Klimagassutslipp, energiforbruk, vannbruk, avfall.
  • Sosiale forhold: Ansattes trivsel, mangfold, arbeidssikkerhet.
  • Styring: Etikk, antikorrupsjon, risikohåndtering.

Hvordan samle inn data:

  • Bruk eksisterende regnskapssystemer for finansiell data.
  • Integrer et verktøy som Klara Karbon for å analysere klimagassutslipp basert på regnskapstransaksjoner.
  • Sett opp rutiner for å samle inn ikke-finansiell data fra HR, drift og andre relevante avdelinger.

Steg 4: Vurder EUs taksonomi

  • Gå gjennom dine økonomiske aktiviteter og sammenlign dem med kriteriene i taksonomien.
  • Dokumenter hvor stor del av inntektene, investeringene og driftskostnadene som er bærekraftige.

Tips: Involver en bærekraftsekspert for å sikre korrekt vurdering.

Steg 5: Bygg rapporten

  • Bruk ESRS som rammeverk for å strukturere rapporten.
  • Inkluder nøkkeltall (KPI-er) som klimagassutslipp, energiforbruk per produsert enhet eller mangfold i ledelsen.
  • Sørg for at rapporten er integrert med selskapets årsberetning.

Steg 6: Få rapporten verifisert

  • Rapporten skal revideres av en statsautorisert revisor. 

Annet

  • Bruk eksterne konsulenter: For vesentlighetsanalyse og taksonomivurdering.

Oppsummering: Kom i gang ved å forstå kravene, prioritere dobbel vesentlighetsanalyse, og samle inn relevante data. Bruk gode verktøy og involver nøkkelpersoner for å sikre en effektiv prosess. Har du spørsmål eller trenger hjelp? Kontakt oss for en demo av våre verktøy!